|
Artikkel fra "Dyrevennen" nr.
2, 2002.
Mange mennesker har redsel for slanger.
I Norge har vi tre slanger - eller ormer.
Det er stålorm, buorm og hoggorm.
Det er bare hoggormen som er giftig. Den
er lett å kjenne på det mørke
sikksakkbåndet langs ryggen. Nord
for Rana og høyt til fjells er det
ikke orm.
Hoggormen er et vekselsvarmt dyr, det vil
si at kroppsvarmen forandrer seg etter temperaturen
i omgivelsene. Om vinteren ligger ormen
i dvale. Hunnen kan bli ca. 60 cm lang.
Mens slangene vanligvis legger egg, føder
hoggormen levende unger. Hoggormen lever
av mus og andre smådyr som den dreper
ved å hogge gifttennene i dem.
Vår redsel for hoggorm er ofte sterkt
overdrevet, for ormen er minst like redd
for oss som vi er for den. Så snart
den oppdager oss, gjemmer den seg. Men hvis
den blir overrasket og ikke klarer å
komme seg unna, løfter den hodet,
kaster seg fort fremover og hogger.
Skulle du være så uheldig å
bli bitt av hoggorm, bør du komme
deg til lege så snart som mulig. Samtidig
er det viktig at du beveger deg minst mulig,
slik at giften ikke får spre seg i
kroppen.
Mange hunder blir bitt av hoggorm fordi
de er nysgjerrige og vil undersøke
alt som rører seg. De fleste blir
bitt på snuten eller fremlabbene.
Hos noen hunder kan giften gi en voldsom
reaksjon. I verste fall kan hjertet stanse.
Eller hunden kan kveles av hevelse i hals
eller hode.
En hund som er bitt av hoggorm, må
derfor alltid fortest mulig til dyrlege.
Og den må bæres eller kjøres,
ikke gå selv.
Heldigvis finnes det tabletter som kan dempe
virkningen av ormegiften. Skal du ferdes
i skog og mark med hunden din, bør
du kontakte dyrlegen og få utskrevet
resept på slike tabletter. Du kan
også få kjøpt en liten
beholder til tablettene. Denne fester du
i hundens halsbånd og har dermed alltid
tablettene for hånden.
Det finnes også tabletter for deg.
Dessuten er det lurt å bruke støvler
på turer i skog og mark.
Noen mennesker tror de har lov til å
drepe alle hoggormer de kommer over. Men
det er feil, for hoggormen er fredet.
|
