Smertefull avhorning av kalv

Alle storfe har arveanlegg for enten kollet, hornet eller begge deler. I de tilfellende dyrene har arveanlegg for både kollet og hornet, blir det kollet. Storfeavl er langsiktig. Ennå er det slik at når en kollet okse blir paret med en hornet NRF-ku, blir fortsatt bare halvparten av kalvene hornet. Det er derfor mange småkalver som må gjennomgå den høyst smertefulle behandlingen å få hornanleggene, som er fastgrodd i hodeskallen, svidd bort. Kalven går og sturer og har vondt i flere dager etterpå. Hvorfor har man da ikke forlengst tatt til å parre bare dyr uten horn for å få kollete avkom som slapp torturen? Grunnen er at i storfenæringen er det så mange andre egenskaper som har forrang; det som er lønnsomt kommer foran det som er dyreetisk. Det blir på samme vis som for smågrisene, de må finne seg i å kastreres uten bedøvelse fordi dette lønner seg best for næringen. Og publikum, forbrukerne, skriker ikke høyt nok over disse urettene - egentlig skriker de ikke i det hele tatt.

Noen røster lar seg høre til smågrisens fordel, men kalvens ve og vel, svært få engasjerer seg for den lille stakkaren.

Etter næringens utsagn må vi nok vente i enda noen år før vi kommer så langt at kalvene er kollet. Hvem skal presse på og tale kalvenes sak? Den kan ikke gjøre det selv.