|
Artikkel fra Bergens Tidende 28.06.01
Av Geir Jakobsen, Distriktsveterinær i Bergen
Enhver
forflytting av organisk materiale, inklusive dyr, over landegrensene,
øker faren for uønsket smitte på dyr og mennesker. Derfor regulerer
importforskrifter de utroligste ting: emballasje, torvstrø, hornmel,
dun, fjær osv.
Kjendisøgla «Mary» tålte ikke bergensk sommertemperatur og døde
etter få dager på rømmen. Da det gikk opp for eieren at det ikke
er lov å holde slike dyr og at distriktsveterinæren snakket om beslag,
gjemte han likeså godt bort maken «Perex» på ukjent adresse, og
nektet å gi opplysninger om dyrenes opprinnelse. Han hadde aldri
søkt Statens Dyrehelsetilsyn om dispensasjon fra lovverket slik
at han på lovlig vis kunne holde sine to iguaner. Jeg anmeldte selvsagt
saken til politiet.
I ettertid har jeg måttet tåle kritikk for nidkjærhet i tjenesten.
Hvorfor skal man egentlig plage øgleeiere med noe så besværlig som
et lovverk? Svaret er: Ikke nok med at det faktisk eksisterer et
lovverk – det er også godt begrunnet i dyrevernmessige, smittemessige
og økologiske forhold.
Import og/eller hold av dyr som opprinnelig ikke hører hjemme i
norsk fauna, reguleres bl.a. av: 1) Dyrevernloven og dens forskrift
om eksotiske dyr 2) Husdyrloven og dens mange importforskrifter
3) Viltloven.
Gruppen reptiler omfatter øgler (inklusive iguaner), slanger og
skilpadder. Eksotiske reptiler har gjerne store problem med norsk
klima, det fikk vi demonstrert da Bergens-iguanen «Mary» kom på
frifot og døde pga. nedkjøling. Slikt noe tåler ikke dyr som er
tilpasset et liv i tropisk regnskog. Det er krevende å fôre og stelle
reptiler. De må gjerne ha bestemte fôrsammensetninger, de må oppbevares
i et «terrarium» med bestemt temperatur/fuktighet og de må håndteres
på bestemte måter for å unngå skader.
Kunnskap om dyr som kommer fra den andre siden av kloden er naturlig
nok begrenset blant nordmenn flest. Likevel skaffer mange seg reptiler,
eller har lyst til å gjøre det, fordi det er kult, spennende eller
eksklusivt. Dette er et altfor tilfeldig grunnlag for forsvarlig
dyrehold. Det gjør ikke saken bedre at reptiler har lav bambifaktor
og sjelden utløser de helt store omsorgsfølelsene hos sin eier.
I motsetning til våre vanligste husdyr har få reptiler ansiktsuttrykk,
karakteristiske lyder eller kroppsspråk som er lett å tolke. Dette
gjør det lett å gli inn i feiloppfatningen om at reptiler har begrensede
fysiologiske, atferdsmessige og helsemessige behov.
I det siste har vi rundt om i Norge fått demonstrert de problemer
som oppstår når reptilholdet vokser over hodet på eieren. Eksempelvis
kan en iguan bli over to meter lang. Få reptileiere har tillatelse
til å holde slike dyr, det hele er en lyssky affære. Derfor kan
det være fristende å løse problemet ved å slippe dyret ut i nærmeste
skog og håpe det beste. Slike «utsettinger» forårsaker gjerne avisoverskrifter
av typen: «Mannevond øgle jaget trønder» (Lillehammer). «Eksotisk
øgle pågrepet» (Moss). Mange forbinder øgler og slanger med død
og uhygge. En lekmann har problemer med å avgjøre om et reptil er
giftig eller ikke, og det er ikke rart at «En trønders søndagstur
ble ødelagt av den fresende og hissige iguanen». For det stakkars
krypdyret må det være en tvilsom opplevelse å bli overlatt til seg
selv i et miljø det absolutt ikke er tilpasset. Noen hver hadde
hisset seg opp og frest over slik behandling.
Et annet dyrevernaspekt ligger i at enkelte slange-eiere ikke tar
seg bryet med å avlive byttedyr før fôring. Det kan være en møysommelig
prosess å «lure» slanger til å spise død føde. I få, men dokumenterte
tilfeller, har alminnelige selskapsdyr som katter og kaniner blitt
kjøpt eller stjålet for å tjene som levende fôr til slanger.
Enhver forflytting av organisk materiale, inklusive dyr, over landegrensene,
øker faren for uønsket smitte på dyr og mennesker. Derfor regulerer
importforskrifter de utroligste ting: emballasje, torvstrø, hornmel,
dun, fjær osv. Ulovlig import av reptiler og andre dyr som kommer
fra Afrika, Latin-Amerika osv., innebærer smitterisiko.
I Bergen har vi til eksempel fått melding om at det importeres og
omsettes ferskvannsreker og -krabber til akvariebruk. Dette er forbudt
og svært farlig, bl.a. fordi disse dyrene kan dra krepsepest inn
i landet.
Rapporter viser at inntil 90 prosent av reptilene er smittet med
salmonella og kan fungere som friske smittebærere. Det er dokumentert
at barn har dødd av slik smitte. En del reptiler blir antibiotikabehandlet
i forsøk på å fjerne smitten. Dette gjør galt verre, fordi det kan
oppstå resistente bakteriestammer. Reptilhold krever særskilte hygieniske
forholdsregler.
I en av Fisketorgets kummer ble det i mai oppdaget importert, levende
amerikansk hummer. Denne likner på og kan utkonkurrere den norske
hummer-varianten. En slik økologisk forstyrrelse har allerede skjedd
i Oslo-fjorden, til manges fortvilelse. Vi bør ikke gjenta misèren
her.
I fjor ble det i Bergen ulovlig importert og solgt 50 amerikanske
«præriehunder» av ekorn-familien. De var fremmede arter for norsk
fauna, men kom fra et klima som kan sammenliknes med vårt. Derfor
kan de teoretisk lage en tilsvarende økologisk forstyrrelse, der
stedegne arter utkonkurreres. Distriktsveterinærer i og rundt Bergen
samt direktoratet for naturforvaltning gjorde her en betydelig innsats
for å nøste opp saken. Det endte med at importøren ble anmeldt til
politiet. Rettssak er berammet til 24. september d.å.
Et annet aspekt: Salg av eksotiske dyr kan omfatte utrydningstruede
arter. Europa regnes for å være sterkt medvirkende til faunakriminalitet
over hele verden på grunn av sin etterspørsel etter slike arter.
Til tross for et omfattende regelverk florerer ulovlighetene. Bare
når det gjelder slanger, anslår myndighetene at det kan finnes 10.000
ulovlige individer i Norge. De fleste land, deriblant Sverige og
Danmark, har mer liberale regler vedrørende reptiler, og slike dyr
selges i zoo-butikker. Noen tar dyr med seg fra utlandet. Det er
en enkel sak for pakketurister fra Kanariøyene å gjemme en liten
skilpadde i håndbagasjen. Mer organisert innførsel skjer også. Det
er god butikk å smugle ulovlige dyr til Norge. Økokrim hevder at
det finnes flere kriminelle nettverk som innfører og omsetter reptiler
her i landet.
Så langt har jeg pekt på argumenter for å ha et restriktivt lovverk.
Det finnes også motargumenter. Slik det er i dag, kan man risikere
at reptiler ikke får nødvendig veterinærhjelp, fordi eieren er redd
for å bli rapportert. Ved å legalisere kan myndighetene utøve kontroll
i større grad.
Et utvalg har sett på dette. Men selv om enkelte ønsker og forestiller
seg at det gamle lovverket skal erstattes med et totalt frislepp
av ulike dyr, går utvalgets forslag så langt ut på å tillate salg
av noen arter som ut fra størrelse, egenart og farlighet anses å
kunne få ivaretatt sitt behov i fangenskap. Salget av slike dyr
skal primært skje fra zoologiske forretninger. De som ifølge forslaget
skal kunne forestå en slik handel, må ha bestått et kurs for å kunne
dokumentere kunnskap om emnet. Videre skal det deles ut spesifikk
informasjon til kjøper av dyret. Utvalgets tankegang virker fornuftig.
Uansett: Inntil videre er import og hold av slike dyr forbudt uten
særskilt tillatelse. Den som uregistrert tar med seg et reptil eller
annet eksotisk dyr hjem til Norge fra utlandet og omsetter det innenlands
eller eventuelt har det i sin varetekt, bryter flere norske lover.
Noen mener at lover innen dette området er til for å brytes. Feilslutningen
tydeliggjøres ved å bruke parallelle argumenter som grunnlag for
å kjøre i 80 km/t i 50-sone: «Jeg forventer en fremtidig endring
av lovverket.» «Min bil er så god og jeg er en fremragende sjåfør»
eller «Det er så mange andre som kjører i 80 km/t».
Det vil sannsynligvis vekke munterhet hos trafikkpolitiet dersom
noen forsvarer en fartsovertredelse på en slik måte.
Tilsvarende argumentasjon i forhold til eksotiske dyr er selvtekt
på syltynt grunnlag, med dyrevern, smittevern og artsmangfold som
innsatsfaktorer. Dette gjenspeiles til en viss grad i straffenivået:
Ifølge Økokrim straffes enkle overtredelser med bøter fra 5000–20.000
kr. I 1999 ble en mann dømt til 120 dager fengsel og rettighetstap
pga. illegal import av fugler og skilpadder.
Med dette oppfordres publikum om å melde fra til distriktsveterinæren
om mistenkelig dyrehold og -salg. Oversikt
over Fylkesveterinærer og Distriktsveterinærer.
|
