Historikk
Marsvinet (Cavia porcellus) stammer fra Sør-Amerika,
og man antar at deres forfedre levde der allerede for ca 20 millioner
år siden. I dag fins det 5 slekter med til sammen ca 14
arter i underfamilien Caviidae og alle lever i Sør-Amerika.
De har spesialisert seg for å leve i ulike naturområder
fra ørken til fjellområder, men alle lever i åpent
terreng. I Andesfjellene er marsvin mye utbredt, mens de ikke
fins i det hele tatt i regnskogen. De fleste marsvinartene lever
i områder som på en eller annen måte er endret
eller ødelagt, og de overlever godt i bebodde områder.
De ville marsvinene varierer veldig i vekt og størrelse,
men de er stort sett alle brunaktige i fargen. De lever i grotter
og huler som andre dyr har gravd. Ville marsvin lever i små
grupper opp til 10 dyr, er mest aktive om natten, og hunnene får
ett til to kull i året. I naturen er gjennomsnittlig levealder
3 år.
Marsvin er kanskje den første gnageren som ble temmet.
Lenge før europeerne kom til Amerika holdt inkaindianerne
i Peru marsvin som husdyr. Grunnen til dette var at kjøttet
deres var særdeles godt og at marsvin var enkle dyr å
holde i fangenskap: de kunne bo tett sammen, krevde forholdsvis
liten plass, kunne spise det meste av grønnsaker og frukt
og formerte seg raskt. Noen arkeologer antar at de første
tamme marsvinene, dvs Cavia Cutleri, ble temmet allerede 5000
år f.Kr. , mens de sikre utgravningene viser at de var husdyr
900 år f.Kr. Etter den spanske erobringen på 1600-tallet
begynte marsvinene å få større utbredelse,
og rundt 1700-tallet ble marsvin tatt med til Europa. Man mener
det var nederlandske kjøpmenn som syntes marsvinene var
morsomme og tillitsfulle dyr, og som derfor tok de med til sine
barn for å holde dem som kjæledyr. Raskt begynte man
så å avle opp marsvin for salg til England og Frankrike.
Til og med dronning Elizabeth I hadde marsvin som kjæledyr.
De tamme marsvinene er dessuten mest aktive om dagen, i motsetning
til deres ville artsfrender.
På engelsk heter marsvin Guinea Pig. Opprinnelsen til dette
navnet kan være flere. Kanskje kom marsvinet til Europa
via Guinea i Vest-Afrika og slavehandelen? Kanskje er det en feilstaving
av Guiana i Sør-Amerika, eller det rett og slett henviser
til prisen på ett marsvin, som ble sagt var 1 Guinea, en
gullmynt?
Sosial status og forplantning
Marsvin er flokkdyr, og de trives best sammen med
artsfrender. To hunner som har vokst opp sammen vil fint kunne
trives sammen hele livet, og også to brødre, hvis
de blir kastrert. En hunn og en hann går også fint
(husk å kastrere slik at det ikke blir unger!), og hele
familier vil fungere godt sammen. Forutsetningene er at de har
et stort bur, at de har mulighet til å være alene
(for eksempel i et marsvinhus), og at hannene er kastrert. Selvsagt
kan man i marsvinverdenen også støte på individer
som ikke kan fordra hverandre, men de fleste trives med selskap.
Har man ett marsvin alene, og man vurderer å skaffe ett
til, er det mest "sikre" å skaffe en av motsatt
kjønn. Men da må hannen ha vært kastrert minst
en mnd på forhånd, for å hindre formering. Hunnmarsvin
kan bli drektige allerede i en alder av 4-5 uker, mens hannen
blir fruktbar i 8-10 ukers alder. Hvis en marsvinhunn skal ha
barn, MÅ dette skje første gang mens hun er mellom
5 og 10 mnd gammel. 5 mnd for å være sikker på
at hun er fullt utvokst, og før 10 mnd for at bekkenet
hennes skal være elastisk nok til å klare en fødsel.
Hvis hun blir gravid ved en senere anledning og ikke har hatt
kull tidligere, vil bekkenet være så sammenvokst at
ungene ikke vil kunne komme ut, og både mor og barn vil
dø. Graviditeten varer i 68-72 dager, og ungene har både
åpne øyne og full pels når de blir født.
Det er ikke uvanlig at de vagger rett bort til matskåla
og forsøker å spise litt. Men de må selvsagt
ha morsmelk for å overleve. Hunner i avl skal være
under 2 1/2 år, og skal ikke få mer enn 2-3 kull pr
år. Hannen kan godt overvære fødselen, men
hvis han ikke er kastrert vil han parre seg umiddelbart etter
at ungene er kommet til verden. Dette er ikke bra for marsvinhunnen,
og må unngås.
Marsvinets bolig
Hvis man har ett marsvin alene bør buret
være minst 50x80 cm. Jo større jo bedre! I buret
skal det være vannflaske, matskål (helst av keramikk
eller glass), høyhekk, sovehus, og noe å klatre over/inni,
samt noe å gnage på. Marsvin hopper ikke, men det
er allikevel nyttig med et litt høgt bur, så kan
man lage en etasje til eller gåbrett opp på taket
til sovehuset. Marsvin trenger å bli aktivisert en del for
ikke å bli feite, men de skal ikke ha for eksempel løpehjul.
Til det er de for store og har for små bein, men de vil
gjerne ha et "rør" (en gammel blomsterpotte eller
en papprull) å springe gjennom. Buret skal stå trekkfritt
og et sted der det ikke er for mye støy og mas, ikke direkte
sollys om sommeren og ikke for mye kald trekk fra utgangsdør
om vinteren. Marsvin tåler allikevel bedre kulde enn hete,
og kan som de fleste andre dyr dø av overoppheting (også
om vinteren hvis de bor inntil en varmekilde!).
Marsvin bør ikke gå på netting. Dette fordi
det er vondt for dyrene, og de kan lett brekke beina på
nettingen. Som bunndekke i buret kan det være sagspon eller
biostrø. Kattesand, halm eller sagflis bør unngås
da dette kan gi ulike problemer som øyeskader eller luftveisinnfeksjoner.
Noen bruker også gamle aviser (må ha ligget minst
3 mnd for at trykksverten ikke skal smitte, og man må IKKE
bruke sider med farger på, da disse er giftige), men da
må disse skiftes forholdsvis ofte.
Buret må rengjøres skikkelig ved behov (varierer
ut fra antall dyr og burstørrelse) for å unngå
sjukdommer og forråtnelse fra urin og avføring. Mange
marsvin finner seg et favoritthjørne som de bruker som
toalett, mens andre igjen gjør fra seg over alt (inkludert
i matskåla og høyhekken!). Marsvin produserer store
mengder avføring og urin, og for å unngå at
de blir amoniakkforgiftet må man skifte ganske ofte bunndekke.
Hvis buret har tett topp (gjennomsiktig plast) må man skifte
ALT bunndekke minst to ganger pr uke for å forhindre at
dyrene blir skadd av amoniakk som lukter rimelig sterkt. Det beste
er at toppen av buret er åpen (dvs sprinker) slik at det
blir luftgjennomstrømming hele tiden. Marsvin verken hopper
eller klatrer, så hvis det ikke er fare for at noen kan
komme ned i marsvinburet (katt, hund, fugl, hender fra fremmede!
og lignende) så trenger ikke buret ha tak bare veggene er
høge nok (minst 30 cm).
De fleste marsvin er "renslige" ved at de ikke tisser
når de sitter på fanget ditt, men man må ikke
bli overrasket om uhellet er ute. Og det er viktig at man har
en del tid til marsvinet sitt hver dag til kos og stell. Det er
når man koser med dyret at man samtidig kan sjekke om alt
er i orden (har det sår, byller, utøy i pelsen, virker
det opplagt, er klørne lange, hva med tennene?) og på
denne måten raskt oppdager hvis det er sjukt eller trenger
kloklipp. Marsvinene bør også få mulighet til
å utforske verden utenfor buret sitt daglig, men de trenger
ikke de helt store områdene til disposisjon. Hvis man har
flere dyr vil man raskt oppleve at de spankulerer rundt i rommet
på rekke og rad med "sjefen" først. De
syns det er spennende å utforske esker og tunneler og andre
hulrom de kan gå inn i, men også gnage på møbler
og ledninger. Derfor må de ALDRI være alene når
de er ute på tur, og man må alltid følge med
så de ikke skader seg selv eller rommets inventar.
Om sommeren kan marsvinene få være en del ute i et
utebur beregnet på kanin, men de må selvsagt ha mulighet
til å søke ly for regn, vind og andre dyr som kan
skremme dem. Selv om marsvinene ikke kan grave seg ut av buret,
så må man huske at en rev eller en hund kan finne
på å grave seg INN eller bite høl i nettingen!
I Danmark bor marsvin ofte ute hele året pga deres milde
klima. I Norge er ikke dette forsvarlig, annet enn hvis de har
et oppvarmet hus å gå inn i.
Sanser og kommunikasjon
Marsvin har god hørsel og god evne til å
gjenkjenne spesielle lyder. For eksempel når kjøleskapdøra
blir åpnet og det venter en godbit! Da kommer det ofte høge
hyl fra buret for å få nok oppmerksomhet til at eieren
skjønner hintet!! De kan også gjenkjenne eierens
fottrinn og ganglag, og selvsagt stemmen. Man kan lett lære
opp marsvin til å "rope" når det er kosetid
eller mattid ved å gi de en liten godbit for eksempel samtidig
med at man lager en spesiell lyd hver gang. Etter få uker
skjønner de sammenhengen mellom lyden og maten, og vil
varsle hver gang de hører den.
Marsvin har dessuten et stort spekter når det gjelder lyder.
Alt fra koselig kurring til opphissede hyl og skrik. De kan også
skrike ved smerte, redsel og frykt (for eksempel hvis et annet
ukjent marsvin kommer som ikke er velkommen!), men man vil raskt
lære seg forskjellene på de ulike lydene. Normalt
er de ikke støyende dyr å ha i huset, og de gangene
de varsler er det nesten alltid fordi de ønsker eieren
velkommen (eller godbiten!!!).
Marsvin som familiemedlem
Marsvin egner seg godt som et første kjæledyr,
da de er veldig rolige, enkle i matveien og støyer lite.
Små barn kan godt få et marsvin som kjæledyr,
bare en voksen ser til at det får riktig og bra stell, samt
hjelper barnet å lære hvordan marsvinet bør
løftes, holdes og "fanges". Man bør selvsagt
aldri "fange" marsvinet mot sin vilje, men hvis det
for eksempel er løs i et rom og noe skjer brått,
bør man klare å få tak i det uten å skremme
det. Marsvin er dessuten ganske lite og skjørt, men samtidig
tungt, så man må være forsiktig så man
ikke klemmer de for hardt, eller slipper de ned på gulvet
eller i buret fra stor høgde. Med sunn fornuft kommer man
langt når det gjelder marsvin!
Levealder
I fangenskap blir marsvin fra 4-8 år normalt;
noen dør dessverre tidlig av sykdom, mens andre kan bli
godt over 8 år. Så lenge man steller marsvinet riktig
og gir det masse oppmerksomhet, så har selv marsvin som
dør tidlig hatt et godt marsvinliv.
Helse, pels og stell
Marsvin fins både med glatt pels, krøllete
pels, kort pels og lang pels, og alle krysningene av disse! Det
er mer jobb med et langhårete marsvin, da denne pelsen trenger
daglig børsting for ikke å floke seg eller bli stygg.
Den trenger muligens også litt klipping, for eksempel ved
ansiktet, ved rumpa og på magen, for at den ikke skal bli
for møkkete og uhygienisk. Et korthårsmarsvin bør
børstes et par ganger pr uke, for å få bort
løse hår. Det beste er å venne marsvinet til
dette fra det er lite: ta det på et håndkle på
fanget, og børst forsiktig de første gangene. Gi
det gjerne en godbit å gnage på hvis det er litt redd,
så vil dette nok bli dets daglige kosestund etter hvert!
Marsvin bør kun bades hvis det er strengt nødvendig.
Med daglig børsting og et rent og pent bur, vil ikke dette
være nødvendig. Skulle du allikevel måtte bade
det er det viktig at rommet er varmt, vannet lunkent, og at det
brukes en spesialsjampo (kjøpt i dyrebutikk/hos veterinær).
Så fort man er ferdig tulles marsvinet inn i håndkle
og tørkes litt, deretter kan man forsiktig benytte en hårtørrer
(må IKKE være for varm!) for å få det
raskere tørt. Det er viktig at den innerste pelsen også
blir ordentlig tørr, for marsvin blir veldig lett forkjølet!
Marsvinets klør bør sjekkes ukentlig. De kan ha
fliset seg, knekt eller blitt for lange. Hvis marsvinet sitter
mye i bur, vil man være nødt til å klippe klørne
ca hver 2-3 mnd (kommer an på hvert enkelt marsvin). For
at klørne ikke skal flise seg eller bli "fillete"
skal man bruke en klosaks (kjøpes i dyrebutikk eller hos
veterinær). Hvis marsvinet har lyse klør kan man
se de rosa nervene inni klørne, og disse må man aldri
klippe. Da vil marsvinet få vondt og det vil blø
ganske kraftig. Man skal derfor klippe på utsiden av disse
og på skrå nedover og innover, slik som klørne
slites. Hvis marsvinet har mørke klør er det ofte
vanskelig å se nervetrådene. Det kan være lurt
å få hjelp av en veterinær første gangen,
slik at man ser og lærer hvordan det skal gjøres.
Hvis man ikke klipper klørne, vil de etter hvert vokse
innover igjen og marsvinet vil få store smerter og problemer
med å gå.
Man bør også regelmessig sjekke ører og øyne
på dyrene sine. Er øynene klare og uten puss? Er
det mye voks i ørene? Lukter det fra ørene? Hva
med tennene? Er de blitt unaturlig lange? Kanskje bittet til marsvinet
er feil så tennene må klippes?
Man bør alltid oppsøke veterinær hvis dyret
får forandringer i munn, øyne, øre, avføring
eller oppførsel. En veterinær vil kunne finne ut
om noe er galt, og raskt starte behandling hvis nødvendig.
Det er også viktig å bruke en veterinær som
er spesialist på smådyr, og som har litt erfaring
med det, og ikke bare gris og ku, hund og katt.
Artikkelen er skrevet av Monica Skybakmoen for Dyrebeskyttelsen
Oslo og Akershus, copyright 2004.
|
