Hund og barn

Undersøkelser innen forholdet menneske - dyr, indikerer at det å leve sammen med kjæledyr har noen viktige fordeler for barn. Dyr kan forbedre deres selvfølelse og hjelpe dem til å lære seg empati. Men, det å ha et kjæledyr, kan også resultere i noen negative konsekvenser for både barn og dyr. Begge har potensialet til å skade hverandre, og begge kan "komme opp i trøbbel" for enten ikke å ta vare på eller ikke opptre riktig ovenfor hverandre. Godt forhold mellom barn og kjæledyr skjer ikke bare passivt. Som forelder, må du ta en aktiv rolle for å forme forholdet mellom dine barn og kjæledyr, for at deres forhold skal bli hyggelig og interaktivt, i tillegg til trygt for både barn og kjæledyr.

Mange mennesker har et "varmt og koselig" bilde av en valp og et barn som vokser opp sammen. Dersom du tenker å anskaffe en ung hund/valp (under 6 måneder) og du har unge barn, så er det noen få ting som bør vurderes. Å skaffe en valp inn i familien vil føle omtrent som å få en ny baby. Med enkelte unntag selvfølgelig, denne nye babyen kan ikke gå med bleier, og har nålskarpe valpetenner! Valper krever mye tid, tålmodighet og trening. De krever nesten konstant overvåking for å kunne jobbe med normal valpeoppførsel, som tilgrising av huset og tygging på alt man kommer over. Valper trenger også sosialisering for å tilpasse seg en normal oppførsel. Dette betyr at de bør tas med forskjellige steder, for å møte nye ting og fremmede mennesker. Dersom du allerede har små barn som naturligvis trenger mye omsorg og oppmerksomhet, vil du da ha tid til å ta vare på nok en "baby"?

Valper, fordi de er babyer, er også skjøre vesener. De kan bli redde, og t.o.m. skadet, av velmenende unge barn som konstant ønsker å plukke dem opp, kose dem eller utforske kroppen deres ved å dra i halen eller ører, ta på øynene, etc. All interaksjon mellom barn og valp bør overvåkes for å minimere mulighetene til skader hos begge parter.

Valper, selv om de kan være veldig aktive og lekne, trenger også forholdsvis mye tid til å hvile og sove. Det kan også være nødvendig å fôre dem 3 til 4 ganger pr dag, avhengig av deres alder. Foreldre må sørge for regelmessige spisepauser og hvilepauser for valpen, på samme måte som små barn. Hunder som vosker opp med barn fra valpestadiet kan være mer tolerante ovenfor barn, spesielt dersom de har gode erfaringer med barn. Men, eldre valper (6 mnd - 1 år) og voksne hunder kan også fungere helt fint med barn, med din hjelp. Alle hunder som er nye i en familie vil kreve trening, men ikke like mye som en ung valp. Selv om valper er herlige, og det er spennende og givende å hjelpe dem til å vokse til fantastiske venner, så vil de kreve mer tid til trening en eldre hunder. Er du klar for denne oppgaven?

Mange familier ønsker seg en hund som er "snill mot barn". Selv om noen generelle retningslinjer finnes om de forskjellige rasene, så er karakterstikken av den individuelle hunden like så viktig, som rasen. Små hunderaser, som f.eks Dvergpuddel, Cocker Spaniel, Chihuahua, o.l. kan muligens ikke være det rette valget for små barn, da de kan raskere pådra seg skader enn en mellomstor/stor hund, og de kan også bli lettere skremt av masse aktiviteter og ved å bli løftet opp. Når hunden blir redd, kan den snappe eller bite for å beskytte seg selv. Større hunder kan være flinkere til å tolerere aktivitet, bråk og røff lek, som er en selvfølgelig del av det å ha barn. Mange av jakthundene, som f.eks Labradorer og Golden Retrievere er vanligvis gode familiehunder. Raser som er oppdratt som vakthunder, som f.eks Chow Chow og Rottweilere, er kanskje ikke like gode familiehunder. Det kan være vanskelig for dem å tolerere alle barna som kommer og går hele tiden, da barna i familien ofte har med seg venner hjem, og disse vennene kan ansees som inntrengere i territoriet.

Det er urealistisk å forvente at et barn, uansett alder, skal være hovedansvarlig for å ta vare på hunden. Ikke bare trenger hunden grunnleggende ting som mat, vann og tak over hodet, de må også lekes med, trimmes og trenes regelmessig. Å lære en hund husreglene og hjelpe den til å bli et harmonisk kjæledyr, er en alt for stor oppgave for et barn. Selv om ansvarlige tenåringer kan være voksne nok for denne viktige oppgaven, så kan det være at interessen for kjæledyret kan reduseres noe, siden deres egen sosiale behov, som f.eks være sammen med venner, vanligvis overtar i denne alderen. Foreldre som skaffer seg hund "for barna sin skyld" eller "for å være vår sønn's/datter's hund, MÅ være villig og forberedt på å være hunden's hovedansvarlig. Å ta vare på hunden kan være noe som barn og foreldre gjør SAMMEN.

Barn og hunder behøver ikke nødvendigvis å starte som et "flott forhold". De er 2 forskjellige raser, og ingen av dem forstår egentlig oppførselen og behovene til den andre. Foreldre må være villige til å lære både hunden og barna de akseptable grensene for oppførsel mot hverandre.

Normal oppførsel hos barn kan ofte representere problemer for hunder, og vice versa. Barn beveger seg med raske, brå bevegelser, har ofte høye, skarpe stemmer, og de løper gjerne istedenfor å gå. Alle disse oppførslene minner på en eller annen måte om oppførselen til dyr som villhunder fra tidligere tider jaktet på. Nesten all lek hos en hund er basert på dens jaktinstinkt. Hunder reagerer ofte på denne typen oppførsler med å løpe etter barna, forsøke å nippe i hælene, hoppe på dem eller t.o.m. forsøke å få barna i bakken. Selv om alle disse oppførslene som er beskrevet her er normal oppførsel ved lek for både barn og hunder, så kan de resultere i problemer. Både barn og hunde vil trenge mye hjelp og overvåking, slik at de alle kan lære seg å oppføre seg sammen med hverandre. En ting som ikke hjelper overhodet, er å straffe hunden for denne oppførselen. Dersom hunden lærer at det å være sammen med barn stort sett ender opp med straff, kan hunden bli defensiv i deres nærvær. Til å begynne med, må barna leke rolig rundt hunden, inntil den blir mer komfortabel og trygg sammen med barna, og slik at barna har fått noe mer kontroll over hunden. Hunden må også lære at enkelte ting fra dens side er uakseptable, men han må også lære når han gjør noe riktig! Et grunnkurs i lydighet vil her være til stor hjelp.

Barn forsøker ofte å kose hunden ved å holde den rundt nakken. Hunden kan se på dette som en truende oppførsel, istedenfor en kjærlighetserklæring. Som respons, kan hunden knurre, glefse eller bite. For å redusere slik risiko, bør man lære barnet å kose hunden fra undersiden av kinnet, istedenfor å kose den eller strekke seg over dens hode, barnet må ikke stirre hunden inn i øynene, og bør stå sidelengs mot hunden istedenfor med ansiktet mot den.

Hunder kan være eiesyke når det gjelder deres mat, leker og plass. Selv om det er normalt for en hund å knurre eller glefse for å forsvare disse tingene, så er det ALDRI akeptabelt. Samtidig, så må barn lære are hunden er et levende vesen som ikke skal ertes eller skades, og at den trenger tid for seg selv. Dersom hunden knurrer eller glefser mot barna for en hvilken som helst grunn, så trenger situasjonen UMIDDELBAR respons. Å straffe hunden i en slik situasjon vil sannsynligvis gjøre situasjonen verre.

Nedenfor er det noen tips for å hjelpe møte mellom barn og en ny hund til å gå så smertefritt som mulig:

Til å begynne med, er det nok tryggest for både barn og valp, at barnet alltid sitter på gulvet når det ønsker å holde valpen. Valper er ofte vinglete og urolige, og kan lett falle ut av små barn's armer og bli skadet. Dersom valpen ikke føler seg trygg, kan den bli redd og glefse eller skrape med klørne til gjengjeld. Når barnet har satt seg ned, kan foreldrene plassere valpen på barnet's fang. Det vil da være fint å ha en godbit eller en leke å tygge på tilgjengelig. Når valper får tenner, har de en tendens til å tygge på hva som helst, inkludert armer og hender. En godbit vil få valpen til å assosiere det å bli holdt av barnet med noe positivt.

For større hunder, fungerer det fint å la barnet sitte på fanget til foreldrene og la hunden nærme seg dem. På denne måten, kan foreldrene kontrollere barnet og ikke la det bli for ivrig med å kose og klappe på en litt for hard/brå måte. Foreldrene er da også der for å lære hunden å behandle barnet forsiktig på samme måte.

Barn kan ha en tendens til å bli noe skremt og nervøse når en hund forsøker å ta en godbit fra hånden deres. Dette kan få dem til å trekke vekk hånden i siste sekund. Hunden kan da hoppe opp eller bykse forover for å få godbiten, noe som kan resultere i at barnet faller. Få barnet til å holde godbiten med åpen hånd fremfor å holde den med fingrene. Foreldre kan også plassere hånden sin under barnet's hånd for å rettlede barnet.

Det er mange hensyn å ta når man vurderer å anskaffe hund, men dersom man føler man har tid og råd, så kan man få ett nytt, uvurdelig familiemedlem! Ta kontakt med ditt nærmeste omplasseringssenter, eller en seriøs hundeopdretter for anskaffelse av hund. Be alltid om veterinærattest ved kjøp av hund! Lykke til!