Identitetsmerking av hund

Det har i senere år blitt stadig vanligere å identitetsmerke dyr her i landet. Dette gjelder særlig hunder. Det er i dag 2 godkjente metoder for ID-merking av hunder; øretatovering (foretas med tang) og mikrochipmerking (også kalt elektronisk merking).

Det er en stor fordel å være helt sikker på et dyrs identitet. Stikkord i denne sammenheng er avl, handel, utstillinger, konkurranser, forsikring, grensepassering og sist, men ikke minst, å kunne fastslå eierforholdet dersom dyret har rømt eller kommet på vidvanke av andre årsaker. For å ta det siste først: Hvert år kommer et stort antall hunder bort fra sine eiere. Noen blir drept eller dør på annen måte, noen blir skadet i trafikken. Atter andre blir borte under jakt eller på turer, og enkelte dyr blir simpelthen stjålet.

Dyr som ikke er ID-merket har mye mindre sjanse til å bli forenet med sin eier. For eieren betyr det mye å få rede på dyrets skjebne. Det er tross alt bedre å vite at hunden er omkommet enn ikke vite noe om hva som har tilstøtt ens firbente venn.

Identitetsmerking sikrer at eieren lettere kan oppspores. Det ble innledningsvis nevnt at det i dag eksisterer 2 måter å ID-merke dyr på: Øremerking utføres ved at det tatoveres inn et nummer på innsiden av venstre ørelapp (av og til benyttes høyre ørelapp eller lyskefolden, men dette er unntakstilfeller). Når hunden ID-merkes med tang, føres nummeret samtidig inn i dyrets stamtavle, og et ID-kort fylles ut i 3 eksemplarer. Eieren får det ene, ett blir sendt til Norsk Kennel Klubb (NKK), mens veterinæren som foretar merkingen beholder det siste.

Dyrets nummer registreres sammen med det øvrige signalement (rase, kjønn og alder) i en database. Opplysninger fra denne er tilgjengelig hele døgnet pr. telefon 22 64 88 90, eller på internettsidene til NKK. For å kunne bruke denne NKK-tjenesten, må en ha en telefon med stjerne- og firkanttast. Det er til stor nytte å ha papir og blyant/penn for hånden når du ringer, da informasjon om eieren blir bokstavert (talemaskin). Øretatoveringen på 6 tegn innledes med en bokstav, som angir registreringsåret. De etterfølgende tallene utgjør selve registreringsnummeret. En vesentlig ulempe med øretatoveringsmetoden er at den kan være vanskelig å lese av; problemer med å tyde et tegn kan umuliggjøre hele identifiseringen.

Mikrochipmerking er på full fart inn som fremtidens merkemetode. Denne inneholder en elektronisk brikke eller transponder. Mikrochipsen er forhåndsprogrammert med et nummer som følger dyret hele livet ut. Metoden er uten tvil den mest dyrevennlige. Veterinæren injiserer kapselen under huden på venstre side av halsen, eller like over venstre skulder. Inngrepet er ikke smertefullt, og krever ingen bedøvelse, i motsetning til øretatovering (Kfr. vaksinasjon).

Når hunden ID-merkes med en mikrochip, merker veterinæren samtidig stamtavlen og fyller ut et ID-kort i 3 eksemplarer, hvor eier får ett, ett blir oversendt Dyreidentitet A/S (et underbruk av Den norske Veterinærforening), og veterinæren beholder det siste. Dyreidentitet A/S registrerer hundens mikrochipnummer, registreringsnummer i NKK, signalement (rase, kjønn og alder) og opplysninger om eieren i en database. Databasen er tilgjengelig døgnet rundt via internett hos www.dyreidentitet.no og kan i tillegg nås telefonisk 24 timer i døgnet på nr. 22 30 01 00. Vakttelefonen betjenes av Viking Redningstjeneste.

Hunder som er merket etter mikrochip-metoden bør ha et merke på halsbåndet som forteller dette. Ulempen med mikrochip-metoden er at ID-nummeret ikke kan leses direkte. Det trengs en avleser, også kalt "scanner". Målet er at alle tollstasjoner, politi- og lensmannskontorer, alle praktiserende veterinærer, redningssentraler, vilt- og dyrevernnemnder og de ymse dyrebeskyttelsesforeninger, hundeklubber osv. går til anskaffelse av en avleser. Det ville være ønskelig om flest mulig kunne disponere og bruke dette instrumentet. Kontakt med eier vil da kunne oppnås uten unødige omveier. Prisen på en skikkelig avleser dreier seg om ca. 1500 kroner (inkl. mva).

Når det gjelder katt (øremerking), er det Dyrebeskyttelsen Norge som har ansvaret for databasen. Informasjon om eierforhold etc. kan en få ved å ringe telefon 23 13 92 50 i kontortida, eller søke på internettsidene, www.dyrebeskyttelsen.no. Målet må være å få flest mulig til å ID-merke hundene og kattene sine, fortrinnsvis etter mikrochip-metoden. Det er også viktig å gjøre ordningen alminnelig kjent og informasjon fra databasene maksimalt tilgjengelig hele døgnet.