Urenslighet hos katter

Katten min tisser på teppet i stua! Da jeg kom hjem, fant jeg en stor våt flekk oppå hodeputa mi! Missi vil ikke bruke kattetoalettet lenger. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har ikke tall på hvor mange henvendelser jeg har fått med slike spørsmål. I utlandet hvor man har egne atferdsterapeuter for katter, er dette klart det vanligste atferdsproblemet eierne søker råd for. Problemet lar seg oftest løse, hvis man greier å finne de egentlige årsakene. For å kunne forstå hvorfor katter luktmarkerer og urinerer på uønskede steder, er det viktig at vi kjenner til hvordan katten bruker lukter som del av språket sitt. Vi skal derfor først gjøre oss litt kjent med kattens luktspråk.

Luktspråket består av spesielle kjemiske signalstoffer, feromoner, som oppfanges av andre individer. Mange dyrearter bruker luktspråket for å markere reviret til et individ, men hos katter fungerer luktmarkeringene mer som et visittkort:? Ved å snuse på markeringen, kan en annen katt antakelig lukte både hvem som var der, og hvor lenge det var siden. Det siste fordi ulike stoffer i urinen brytes ned med ulik hastighet. Slik kan feromonene spille en viktig rolle i det sosiale systemet.

Urinmarkering forekommer hos begge kjønn, men mest hos hannkatter. Det kan også forekomme hos kastrerte katter. Begge kjønn later til å markere oftere hvis det er drektige hunnkatter i nærheten. Hannkatter markerer ofte når de kurtiserer en hunnkatt. Det er ikke vanlig at hannkatter markerer som del av en aggressiv konflikt med andre hanner. Fortsatt kjenner vi bare bruddstykker av sannheten omkring kattenes luktspråk.

Enkelte katter benytter seg av luktspråket når de vil lokke på en eier som har vært lenge borte, som vi snart skal se. Det er mulig at katter som lever i en gruppe kan ha fellestrekk i duften sin, en gruppeduft, slik f.eks. mus også har. Lukten av nære venner virker ofte behagelig på dyr. Dette kan forklare at katter gjerne ligger oppå klær som eieren har brukt, særlig når eieren er borte.

Det er sjelden vanskelig å få kattunger stuereine. En normal kattemor lærer opp ungene sine til å bruke samme kattetoalett som henne. Hun lærer dem også å grave over urinen og avføringen. Problemer kan oppstå hvis mora selv ikke er stuerein, eller hvis ungen blir tatt for tidlig fra mora. Da må den nye eieren i større grad gå inn i rollen som "kattemor". Bl.a. av denne grunn bør ikke kattunger gis bort eller selges før de er 12 uker gamle. Innen enkelte avlslinjer av persere (i hvert fall i England) kan problemer med å få kattunger renslige være større enn for andre katteraser.

Hvis kattungen du får ikke bruker kattetoalettet så spør oppdretteren om hva slags toalett kattungen har brukt der. Kanskje er veggene på toalettet du bruker for høye? Du bør helst bruke samme type sand eller materiale i toalettet den første tida. Ikke alle katter liker grov kattesand. Katten er opprinnelig et ørkendyr, så fin sand er kanskje nærmest kattens medfødte forestilling om et naturlig materiale. Du kan også prøve opprevet toalettpapir eller avispapir, eller tørr jord. Hvis du finner avføring på golvet, så legg det opp i toalettet, halvt tildekket med sand. Dette vil kanskje tiltrekke seg kattungen. Prøv også å sette kattungen forsiktig opp i toalettet.

Bruk av toalettet på riktig måte kan læres med den såkalte "shaping-metoden", dvs. forming av atferden med små skritt. Du starter med å gi kattungen belønning (positiv forsterkning: ros, klapp osv.) når den er i nærheten av kattetoalettet. Når den har vendt seg til det, gir du belønning først når den går opp i toalettet, deretter etter at den har gravd i sanden, og til sist når den har gjort sitt fornødende på rett måte. Men ikke forstyrr katten akkurat mens den gjør fra seg.

Katter liker ikke å gå på do nær spise- eller soveplassen. Hvis den gjør fra seg på 1-2 faste steder, kan du sette en skål med tørrfor eller vann der, eller kanskje en leke. Hvis katten later til å like å krafse på en spesiell type materiale, f.eks. linoleum eller golvteppe, før den gjør fra seg, kan dette stedet dekkes til med et helt annet materiale. I en overgangsfase kan du legge en bit av det foretrukkede materialet i kattetoalettet. Hvis katten gjør fra seg langs en vegg, kan du legge en brei plaststrimmel langs veggen i hele rommet. En liten bit er ikke nok, da katten lett kan gjøre fra seg like bortenfor.

De største problemene oppstår når en voksen katt plutselig begynner å urinere eller defekere utenfor toalettet. Det første en må gjøre, er å finne ut hva som egentlig skjer. Er det urinmarkering, dvs. at katten gir fra seg en stråle i stående stilling? Kanskje finner du merker etter dette på veggen? Eller er det vanlig urinering? Avføring kan også brukes som en markering, særlig hvis det etterlates på åpne eller opphøyede steder.

Det kanskje vanligste tilfellet er katter som gjør fra seg på teppet, i sofaen eller på hodeputen når eieren er lenger borte enn vanlig. Katten kan da urinmarkere eller legge avføring for å oppnå sosial kontakt med eieren. Ofte skjer dette der katten finner lukt av eieren. Kontaktmarkering innendørs skjer ofte når eieren er på weekend?tur eller på ferie, slik at katten begynner å føle seg utrygg. Dette kan skje selv om en lar andre, men for katten ukjente, se etter katten. Enkelte katter, spesielt fra orientalske raser, kan protestmarkere hvis de blir frustrerte eller ikke får nok oppmerksomhet fra eieren.

En kan godt la katten være på rom der den kan gjøre mindre skade, forutsatt at rommet tilfredsstiller kattens behov. Katter som protestmarkerer mens eieren er hjemme må ignoreres. Hvis eieren da går bort til katten, vil atferden bli forsterket. Forholdet mellom katt og eier må omstruktureres, slik at katten i en periode bare får kontakt og mat på eierens initiativ.

Katten kan urinmarkere inne som del av kommunikasjonen med andre katter, eller for å styrke sin egen sjøltillitt. Katten føler seg tryggere når den er omgitt av egne, og ikke andres, lukter. Dette er det vanligste problemet hos siamesere. Det kan skje inne eller på dørmatta ute der eieren kan ha avsatt fremmede lukter han har dratt med seg. Det kan også forekomme hvis det kommer nye dyr eller mennesker i husstanden, når man har gjester, når man har montert en kattedør i utgangsdøra, eller når man bringer nye gjenstander inn i huset som kan føre med seg utfordrende dufter. Ommøblering kan også være nok til å utløse dette problemet.

Urinmarkering er vanlig hos kastrerte eller steriliserte hann- og hunnkatter som lever i et hjem med to katter. Disse har ofte dårlig evne til å akseptere andre katter, og er mer territoriale. Progestiner eller beroligende medikamenter kan hjelpe i en overgangsfase, men bør ikke brukes annet enn som tillegg til annen behandling. I prinsippet bør en i starten beskytte katten mest mulig mot det den opplever som truende, og så gradvis eksponere den for dette slik at tilvenning oppnås. Kattedører må være mest mulig tette. Sett litt tørrfor like innenfor kattedøra.

Katten kan tisse eller legge avføring på uønskede steder som del av sin normale atferd eller på grunn av nervøsitet. Dette kan oppstå hvis katten føler seg utrygg. Straff har ingen positiv effekt, oftere negativ fordi nervøsiteten kan forsterkes. Hvis man ikke tror nervøsitet er problemet, kan man reagere med et høyt rop, "nei!", hvis en oppdager at katten er i de innledende faser til å gjøre fra seg. Allerede få sekunder etter at katten har gjort fra seg, er det for seint å gi slik "straff". Katten tror alltid at det er den atferden den hadde rett før straffen som eieren ikke liker. Utidig straff kan gjøre katten usikker på eieren. Det er bedre å prøve andre metoder. Se først rådene for kattunger ovenfor.

Man må undersøke om kattetoalettet er reint nok. Det skal ikke være vått eller inneholde mye avføring. Men det bør heller ikke være for reint, slik at katten ikke tiltrekkes av sine egne lukter. Det må ikke stå for nære sove- eller eteplassen, eller utsatt for forstyrrelser fra f.eks. vaskemaskinen eller mennesker som farer forbi. Hvis man har flere katter, kan det hende de foretrekker å ha hvert sitt toalett. Vask aldri golv eller vegger med salmiakkholdige vaskemidler, da ammoniakken i dette minner katten om urin.

Ved enkelte plagsomme sjukdommer, f.eks. nyrestein, eller forstoppelse kan katten assosiere toalettet med ubehag og unngå det. Kontakt derfor veterinær hvis ingen av rådene hjelper.

Til slutt: Selv om du finner det rette tiltaket for katten, kan det ta litt tid før den igjen bruker kattedoen. Den kan etter hvert ha nærmest avvent seg med denne. Så vær tålmodig!