Hva kaniner tåler dårlig
Agurk - inneholder ingen næring, og de fleste kaniner får diare. Beter, Brokkoli, alle slag kål, blomkål, neper, kålrabi og reddik - kan forårsake oppblåsthet og luft i magen (kolikk).

Hva som kan gi ALVORLIGE fordøyelsesproblemer
Hele frø, nøtter, korn, mais, erter, poteter, bambusskudd, melkeprodukter (også yoghurtdrops), råsukker (kjeks, kake og annen menneskemat).

Hvorfor det er skadelig?
Yoghurt blir brukt til syke kaniner over kort tid for å stimulere bakteriefloraen i tarmen; kun til kaniner som bruker antibiotika eller på kaniner med fordøyelsesproblemer. Kaninen kan ha godt av bakteriene i yoghurten, men fettet og særlig laktose er skadelig. Voksne kaniner produserer nemlig ikke laktoseenzymet som fordøyer Laktose.

Hele frø, nøtter, korn, mais, erter, melkeprodukter og råsukker blir antatt å kunne skape alvorlige fordøyelsesproblemer fordi det gjennom forskning er funnet ut at disse produktene kan bidra til dødelige tilfeller av enterotoxemi, en giftig overflod av "dårlige" bakterier i tarmen. I frø, korn og mais er det dessuten mye mer stivelse enn en kaninmage kan håndtere i lengden. En del stivelse kan passere helt greit gjennom tynntarmen, mens mesteparten ikke blir tilgjengelig før det når cecum (der den myke "blindtarms"avføringen blir produsert). Her blir den en potensiell energikilde for bakteriene i cecum. I motsetning til fiber, som forhindrer esing, så gjør stivelse at cecum eser opp fort, noe som kan føre til overvekst av bakterier, oppblåsthet og kolikk. Og kolikk kan være dødelig hvis det ikke blir behandlet FORT.

Et av problemene med mye sukker og fett i dietten er at kaninens forbrenning er laget for et svært magert kosthold og overskuddet forbrennes ikke, men ender som fett på kroppen. Overvekt er veldig usunt og skadelig for kaniner (som for alle dyr og mennesker) fordi de rett og slett ikke er skapt for å være overvektige. På grunn av den begrensede forbrenningen ender ofte kjæledyrskaniner opp som overvektige p.g.a. feil kosthold. Kaniner er mye mer sensitive for fett enn mennesker er. I tillegg til at kaninen blir overvektig vil overskuddsfettet samle seg opp i lever og blodårer. Dette ender ofte med døden som følge.

GIFTIG
* Rå bønner som limabønner, snittebønner og soyabønner.
* Løk - alt innen løkfamilien.
* Rabarbra (både stilk og blad).
* Sjokolade.
Liste over giftige planter for kanin finner du her: http://www.adoptarabbit.com/articles/toxic.html

Kvister til å gnage på
Kanintennene vokser hele livet, og det er derfor en nødvendighet at kaninen har kvister og greiner som den til enhver tid kan beskjeftige seg med. Det er mange treslag som kan brukes, men man må være sikker på at de ikke er sprøytet eller forurenset. Trær som har frukter med stein i (dvs plommer, kirsebær, moreller og lignende) er GIFTIG for kaniner. Barken til disse trærne inneholder nemlig arsenikk!

Trygge treslag
Bjørk, pil, gran (alle arter), rogn, epletrær, pæretrær, bjørnebær, hassel, hagtorn, lønn og bringebær.

Kaninens hovedfôr
I Norge er det vanskelig å få tak i gode kaninpellets. De fleste forretninger og dyrebutikker selger frøblandinger som IKKE er gode for kanin. Dette fordi de spiser sine favorittbiter og lar resten ligge, og fordi de inneholder tørkede frø/frukter som faktisk ikke er bra for kanin (for eksempel mais). Her er en oversikt over det IDEELLE innholdet i kaninpellets:

* Protein : 12-13 %
* Råfett : 3 %
* Fiber : 18 % eller mer
* Kalorier : 950
* Kalsium : 0,6 %
* Råaske : 5 %

En voksen dvergvedder bør få ca. 0,6-0,7 dl med kaninpellets daglig. Det er helt vanlig at matskåla fort kan bli tom, men da skal den alltid ha godt høy å knaske på. Det er veldig viktig for kaninmagen at den får i seg tilstrekkelig med høy, da en vanlig dødsårsak hos kaniner er forstoppelse, pga at de spiser for lite høy.

Artikkelen er skrevet av Monica Skybakmoen og Camilla Bergstrøm for Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus, copyright 2002.

Kilder:
* Liljensøe, Jørgen (1999) : Kaniner i hus og have. Borgen forlag. 195 s. ISBN 87-21-01107-9
* Smith, Kathy (2000) : Rabbit Health 101. 125 sider.
* Harriman, Marinell (1995) : House Rabbit Handbook - How to Live with an Urban Rabbit (3th ed.) 96 sider.
* Crook, Sandy (1986) : Lop Rabbits as pets. T.F.H Publications.inc. 192 sider.
* Verhoef-Verhallen, Esther (1998) : Kaninens Verden. Rebo International. 144 sider.