Håndtering av dyr hos DOOA

Hovedtyngden av hjemløse selskapsdyr i Norge er katt, men andre arter blir også hjemløse av forskjellige grunner. DOOA hjelper alle lovlige arter så langt kapasiteten strekker til. Katter blir tatt hånd om ved vårt Hjelpesenter i Mosseveien 226 og i private fosterhjem, for alle andre dyrearter er disse i private fosterhjem pr i dag.

Hvilke dyr hjelper DOOA?

  • Hjemløse, mishandlede og/eller vanskjøttede dyr. Definisjon på «hjemløse» dyr, er dyr uten kjent eier. DOOA tar sjeldent inn privateide dyr som eier har blitt lei eller ikke lenger kan ha av forskjellige grunner (allergi, flytting, samlivsbrudd, etc), det har vi ikke kapasitet til. Vi hjelper allikevel eiere som har fått sitt dyrehold ut av kontroll, da vi ofte i slike tilfeller ser grovt vanskjøttede dyr, skadde/syke dyr og dyr med genetiske defekter som følge av innavl.

Dyrene kommer hovedsakelig til DOOA via Mattilsynet, forespørsler fra grunneiere/ privatpersoner og veterinærklinikker.

DOOAs grunnleggende prinsipper ved vurdering av dyr:

  • Hvordan oppfører dyret seg? Vill eller tam (håndterbar/ikke håndterbar)? Kan dyret leve sammen med mennesker uten at det blir en påkjenning/stress?
  • Hvor skadd/sykt er dyret? Er det dyrevelferdsmessige forsvarlig å utsette dyret for langvarig behandling?
  • Hvor stor er sannsynligheten for at dyret kan leve et verdig liv videre?
  • ALLE behandlinger/avlivinger foretas i samråd med kvalifiserte veterinærer.

Grunnleggende prinsipper med samarbeidende dyreklinikker:

  • DOOA kontakter klinikken for å godkjenne innlevering av ett eller flere dyr til oss, slik at vi overtar ansvaret for kostnaden og dyret fra finner. Vi henviser stort sett til våre faste klinikker som vi har rabattavtaler med og hvor vi vet vi finner den kompetansen vi søker for den enkelte dyreart.
  • Veterinæren evaluerer dyret ved ankomst ut fra prinsippene nevnt ovenfor og sjekker for evt id-merking. Vi har også skannere for mikrochip og kan søke opp eiere uten hjelp av veterinærer.
  • Veterinæren har stående fullmakt til å foreta det de mener er best for det enkelte dyret. Dersom veterinæren er i tvil, tar vi en diskusjon før avgjørelse blir tatt. Noen dyr blir avlivet umiddelbart, noen dyr får noe ekstra tid til evaluering og noen er tamme og friske nok til at de raskt kan overføres DOOA for videre oppstalling/behandling og omplassering.

Spesielt om katt:

Estimat over antall katter i Norge og vårt distrikt. Antall katter i Norge er det ingen som kan dokumentere, disse estimatene er publisert av Den Norske Veterinærforening pr 1.1.2011:

  • Estimert antall eide katter i Norge: 640.000
  • Antall id-merkede katter i Oslo og Akershus: 55.400
  • Antall kattefødsler pr år: 80-90.000

Antall katter som er bortkomne, dumpet eller født ute (pr definisjon «forvillet») er det heller ingen dokumenterbare tall på. Samtaler med diverse veterinærer i distriktet, Mattilsynet, samt en sjekk av savnet-annonser på nettsider gir et pekepinn, uten at det kan stadfestes med sikkerhet:

  • Estimert antall bortkomne/dumpede, tamme katter i Oslo og Akershus: 2.000 – 4.000? Sannsynligvis langt høyere, da dette er annonser pr mars 2012 tatt fra savnet/funnet-sidene www.dyrebar.no og www.dyr.no.
  • Estimert antall forvillede, ikke håndterbare katter i Oslo og Akershus: 30.000 – 50.000? Dette estimatet varierte voldsomt blant de forespurte, enkelte gjettet 20.000, andre over 60.000. Det alle er enige om, er at det er mange tusen.

 «Omsorgsmodellen»

«Omsorgsmodellen» går på hvordan behandle de forvillede, ikke håndterbare kattene, og er et alternativ til avliving, samtidig et forsøk på å begrense populasjonen. På engelsk kalles omsorgsmodellen for «Trap-Vaccinate-Neuter-Release/Return», forkortet til TNR eller TVNR. Kort fortalt går det ut på følgende:

  • Fange inn, kastrere og sette ut igjen kattene på steder hvor de vil få tilgang til lune steder, mat, drikke og bli overvåket.

DOOAs syn på «omsorgsmodellen»

Denne modellen er svært omdiskutert og uenighetene om den virkelig ivaretar kattenes velferd er store. Forvillede katter utsettes for svært mange lidelser og dør aldri av alderdom. De hyppigste helseproblemene for disse kattene er innvollsorm, tann/munnhuleproblemer, sårskader, øremidd, lus/lopper, katteinfluensa/FIP/ katteaids og kattepest. Vi ser også at indre organer ofte svikter som følge av sviktende og/eller variabel tilgang til mat og vann. Når DOOA tilkalles har ofte populasjonen kommet ut av kontroll, i disse tilfellene ser vi også ofte tegn til tydelige, genetiske defekter som følge av innavl. De fleste av disse lidelsene fører ikke til umiddelbar død, men innebærer ukesvis, noen ganger måneder og år, med lidelser før døden inntreffer.

DOOA mener at her i distriktet er denne modellen ikke et godt alternativ av følgende hovedgrunner:

  • Å fange inn og kastrere en forvillet katt betyr at katten må være i fangenskap en viss periode. Slike katter vil enten ligge paralysert sammenkrøpet i buret eller gjøre sitt ytterste for å bryte seg ut, noe som ofte medfører en del skader på tenner, klør, snute, og lignende. I tillegg bryter ofte latente sykdommer ut ved stress.
  • Norsk Huskattforening anbefaler bl.a. personer som skal innlemme katter i omsorgsmodellen å holde kattene inne ett døgn etter operasjonen. Å sette ut igjen nyopererte dyr kun ett døgn etter operasjon mener vi strider mot god dyrevelferd av flere grunner, bl.a.:
    • Operasjoner vil alltid kunne før til komplikasjoner. Ved å slippe ut kattene allerede ett døgn etter operasjonen vil man ikke ha noen mulighet til å verken gi smertelindring eller følge med om såret går opp, om såret blir betent, osv.
    • Klimatiske utfordringer. Hunnkatter barberes på magen mens hannkatter barbereres rundt testiklene, og det tar ca 6 mnd for pelsen å gro ut igjen til normal lengde. Å sette ut nybarberte katter vinterstid er høyst uansvarlig. Sommeren vil også gi utfordringer, bl.a kan kattene angripes av fluelarver (fluer legger egg i sårene) og varme/fuktighet kan øke infeksjonsfaren.
    • Et nyoperert dyr vil være svært redusert den første tiden og dermed også være sårbar og mindre i stand til å forsvare seg mot andre farer.
  • Man har ingen garanti for at katter som slippes ut igjen holder seg i området. Det er begrenset hvor mange katter som lever sammen og slipper man for mange sammen vil de svakeste jages vekk. Hannkatter har av natur sine territorier hvor et visst antall hunnkatter får være, andre hannkatter jages vekk.
  • Hensyn til nærmiljøet. Det er svært få steder hvor folk i nabolaget ønsker å ha forvillede kattekolonier, selv om de er kastrert og får tilgang til mat og vann.
  • Fôringsplasser vil alltid tiltrekke seg andre katter i tillegg til ville dyr og fugler som får en unaturlig fôringsplass og vil kjempe med kattene om maten.
  • Kattene utsettes for overgrep av mennesker som ikke ønsker dem der, som bl.a fjerner maten, legger glasskår el. rottegift i maten, forsøk på å jage dem vekk, osv.
  • Smittsomme sykdommer blir ofte overført til tamme, eide katter som bor i området.
  • Hensyn til faunaen. Katten er en innført art i Norge og kattekolonier vil påvirke sterkt det andre, naturlige dyrelivet som finnes der, som fugler, gnagere, små amfibier, ville rovdyr, osv. Katter vil kjempe med ville rovdyr om den samme maten, og det blir ekstra stor beskatning på byttedyrene.
  • En forvillet katt som fanges i felle en gang, vil sjeldent eller aldri gå i felle en gang til. Dvs det hjelper svært lite å vaksinere når den fanges inn for kastrering, ettersom vaksinering må gjentas etter 14 dager, deretter en gang pr år resten av kattens levetid. I tillegg vil det være svært vanskelig å fange katten inn igjen ved sykdom og skader.
  • Et fåtall av kattene som er forvillet er helt friske og de fleste forvillede katter vil oppleve en eller annen form for sykdom eller skade innen sitt første leveår.

Årsmøtet i DOOA, avholdt den 22.3.2012, vedtok at omsorgsmodellen ikke er et godt, dyrevelferdsmessig alternativ i vårt distrikt og at saken skulle bli løftet videre til Landsmøtet. Saken ble vedtatt mot en stemme. Landsmøtet til Dyrebeskyttelsen Norge ble avholdt 28 – 29. april 2012, der ble det vedtatt en endring (mot to stemmer) i den etiske plattformen til at omsorgsmodellen kan benyttes der det er forsvarlig.

Overpopulasjon av katt er den største årsaken til at forvillede katter eksisterer. For å få bukt med dette problemet er det svært viktig at alle katter som ikke skal benyttes i planlagt og seriøs avl blir kastrert, samt at absolutt alle katter (og andre eide dyr!) må ID-merkes med mikrochip for å kunne gjenforenes med eier ved en evt rømning, og for at det juridiske ansvaret faktisk skal kunne plasseres et sted. Omsorgsmodellen har vist seg å ha svært liten til ingen effekt på populasjonen av forvillede katter ihht undersøkelser gjort i USA, og de eneste gangene den har hatt en viss suksess er på lukkede områder hvor det ikke er noen tilgang av nye katter, samt at det ikke er viltlevende dyr i nærheten som vil lide.

Mattilsynet, distriktskontor Oslo, har uttalt at omsorgsmodellen er et klart brudd på Dyrevelferdsloven, og fremhever § 24:

«Dyrevelferdsloven § 24 omhandler tilsyn og stell av dyr. Paragrafen fastslår at; Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:

a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,

b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,

c) spredning av smitte begrenses, og

d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.»

Utdrag fra utenlandske dyrevernorganisasjoner og deres syn på omsorgsmodellen

  • PETA (People for Ethical Treatment of Animals) ansees av mange å være en av de største og mest radikale dyrevernorganisasjonene i verden:
    • «Having witnessed firsthand the gruesome things that can happen to feral cats, we cannot in good conscience advocate trapping and releasing as a humane way to deal with overpopulation.»
  • Hillsborough Animal Health Foundation:
    • «The life of a stray, or feral, cat is tough. Negatively impacting the environment thru the spread of disease and wildlife predation, the cats themselves suffer on the street. While the average lifespan of an owned, indoor cat exceeds 12 years, the average lifespan of a feral cat is 2-3 years. Worse, the manner of death for these cats is gruesome in most cases, as any veterinary hospital can attest.»
  • RSPCA Australia:
    • «As a long-term strategy for the management of unowned cats in most of Australia, TNR is difficult to recommend.»
  • New York State Humane Association:
    • «Because of the high degree of suffering that TNR produces, both in domestic and wildlife populations, NYSHA cannot support this method of feral cat population control, except in rare supervised instances in which colonies are safe from environmental extremes, human cruelty, and vehicular deaths, and in which the care giver staff is long-term and reliable.»

garasjegutten1

Personvern