En dag jeg satt og surfet på nettet oppdaget jeg at DOOA søkte etter nye hjem til kaniner. Jeg meldte min interesse og fikk vite litt mer om de kaninene de hadde inne for øyeblikket. Jeg har fra før av en del dyr som er omplassert hit, og det er slike dyr jeg ønsker å hjelpe. Valget falt derfor på en voksen kanin som ikke var så veldig glad i å bli løftet opp, og som ikke egnet seg som kosekanin til barn. Hun het Josefine, var satt ut på Gressholmen 31.07.02 og fanget inn dagen etter. På denne måten kom hun til DOOA, og det viste seg etter hvert at hun var blitt parret det døgnet hun var på Gressholmen, så etter noen uker fikk hun 6 nydelige unger.
Det tok derfor litt tid fra jeg bestemte meg for Josefine, og til vi kunne treffe henne. Ungene måtte få vokse opp med mammaen sin for å lære seg alt en liten kanin trenger å lære om livet før den på egenhånd må ut i den store vide verden. Josefine måtte også steriliseres før hun kunne flytte til oss, og såret måtte få gro.
Og etter en del om og men (og problemer med timing fordi vi bor såpass langt fra Oslo!) ble det bestemt at vi skulle hente henne på Katthuset 12. November 2002. Jeg hadde sett bilder av henne tidligere, og blitt fortalt at hun var stor, så vi gledet oss veldig til å få treffe henne! Ungene gledet seg også, og da dagen endelig kom var vi godt forberedt, og satte av gårde til Oslo. Problemet var bare VÆRET! Det var spådd dårlig vær med snø og sludd og isete føre, og det slo selvsagt til. Turen inn mot selve Oslo gikk ok, men på Alnabru var det fullstendig kaos. Tror ikke det var en eneste trailer som hadde tenkt på å få på kjettinger eller vinterdekk før de kom dit, så der sto ALLE! Vi hadde planlagt å dra innover i god tid, og handle litt julegaver og ting og tang på ettermiddagen, for så å dra til Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter rundt kl.15-16. Men det ble dårlig med det… Det var kø og kaos over alt, og vi var overlykkelige da vi kom oss til en McDonalds og fikk oss mat. Så var det bare å forsøke å ta seg gjennom Oslo og ut til Hjelpesenteret. Jeg hadde fått opplyst at det tok ca 10-15 min fra Oslo S. Vi brukte over 1 time ….
Men vi kom da fram til slutt, og var veldig spente på å få se Josefine. Så da DOOAs representant kom med henne ble overraskelsen stor for hun var jo så lita!!! Vi hadde forestilt oss en stor kanin, og så var hun "bare" 2,6 kg! Men hun var NYDELIG! Nysgjerrig og fin, og flotte ører som sto rett opp. Vi fikk skrevet kontrakt og kom oss etter en stund hjem til Våler i Solør, og Josefines nye hjem. Her hadde vi ordnet istand buret hennes, så alt var klart, og hun virket ikke spesielt nervøs, mest nysgjerrig.
Det første døgnet brukte vi på å "bli kjent" med hverandres lukter, og allerede dagen etter fikk hun hoppe løs i huset vårt. Jeg var veldig spent på hvordan hun ville oppføre seg. Ville hun gnage på møbler, klore i sofaen og bruke hele gulvet som do, eller ville hun bli reinslig og snill og stille… Vi oppdaget ganske raskt at hun i allefall ikke var beskjeden. Mer enn en gang har jeg truffet på henne OPPÅ stuebordet, og hun hopper gjerne opp i bokhyller etc. Men hun er reinslig og veldig flink til å gå på do i buret sitt. Sofaen derimot har hun tissa i en gang eller to, og også spist litt (eh..mye..) på, så den har fått noen hull som jeg har lappet etter beste evne. For ikke å nevne den dørlista hun har gravd og spist på…Og i jula spiste hun opp ALLE de nederste greinene på grana vår. Jeg måtte hele tida passe på juletrebelysningen, og flytta den gradvis oppover etter hvert som Josefine spiste!
Jeg skjønte fort at hun hadde et stort gnagebehov, og så lenge jeg klarer å dekke det med kvister og greiner, så går det ikke så hardt ut over inventaret, og litt svinn må man jo regne med i store bedrifter…
Vi er i allefall veldig glade for at akkurat vi fikk Josefine. Hun er en flott personlighet med mange særpreg, og det har tatt tid å vinne hennes tillit. Hun hater fortsatt å bli løftet opp, så det gjør vi kun når klørne må sjekkes/klippes. Ellers så går hun løs i huset hver morgen og hele kvelden. Hvis hun har blitt aktivisert nok så ligger hun stort sett enten foran TV´n eller under sofaen om kveldene. Men hvis hun har "kjedet" seg om dagen, så er det bare ugang med henne, men det er jo forståelig. Hun har dessuten fått seg en bestevenn som ikke er kanin, men katt. Hun og Sofus har virkelig funnet hverandre, og de både leker og koser. Ofte "jager" de hverandre rundt og rundt, men like ofte slikker de hverandre og ligger i nærheten av hverandre. Når Sofus går ut om morgenen vil Josefine gjerne følge med, men tør foreløpig ikke gå ned av verandaen…heldigvis. Men hun er nysgjerrig og vil nok snart våge seg ned på plenen…
Nå tilbringer hun dagene ute i et svært utebur. Vi har lagt netting 50 cm under jorda, slik at hun får dekket sitt gravebehov og får bygd seg bo i ganger og tunneler. Hun har også et hus der og et par tre sitteplater. Kvister og greiner har hun tilgang til hele tiden, i tillegg til mat og vann. Om kveldene tar vi henne inn (hun hopper inn i et reisebur som vi så bærer henne i), og da får hun være inne med oss til vi legger oss. Da hopper hun inn i inneburet og legger seg.
Veldig, veldig ofte spretter hun rundt med beina til alle kanter og gjør kjempeflotte hopp og sprett til glede for seg selv og oss! Det er nemlig et sikkert tegn på at Josefine i dag er en av verdens lykkeligste kaniner!
Vi håper vi får mange gode år med henne framover!
Monika |
