Hei sveis alle sammen.
Jeg heter Kitty, eller jeg het egentlig Nusse da jeg kom inn på Kattehuset januar 03. Jeg ble funnet i Lillestrøm sammen med sønnen min. Jeg hadde det ganske kult på Kattehuset, brydde meg ikke så mye om de andre kattene, og lå for det meste oppå et skap på kjøkkenet.
Alle synes jeg var så pen...(ikke uenig i det), men hun som skulle bli mammaen min syntes jeg var ekstra vakker. Dessuten trodde hun at jeg ville kunne passe sammen med de to hundene hennes. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro da jeg kom hjem første gang. Ble møtt av to gærne bikkjer som ble såååå glad for å se meg. Merkelig! De var litt innpåslitne og skulle hele tiden lukte på meg både her og der. Jeg syntes det var litt rart, men fant ut at kurven deres var innmari god å ligge i. Dessuten var jo disse hundene både varme, snille og de kunne slikke meg i ørene, noe som ikke er så lett å få til på egen hånd. Så jeg fant meg fort til rette. De ble litt forfjamset når jeg stanget dem i hodet for å kose. Hunder gjør visst ikke sånt.
Fikk jo ikke lov til å gå ut av huset de første ukene. Greit nok det, for det var masse snø og kaldt ute. Jeg koste meg inne, jeg. Men så en dag kom mamma og tok på meg noe rundt halsen, med en lang hale på. Og da fikk jeg plutselig lov til å gå ut. Ble ikke lenge ute, og heldigvis var mammaen min sammen med meg hele tiden. Dette gjorde vi noen ganger, men etter hvert fikk jeg lov til å gå alene. Jeg synes det er mye morsommere å gå sammen med noen jeg, så når ”søstrene” mine skal på tur i skogen, blir jeg med. Det er kjempegøy å leke med dem i skogen. Vi pleier å løpe om kapp, og noen ganger lurer jeg dem litt og smetter opp i et tre. Men jeg kommer fort ned igjen altså. Også passer de liksom litt på meg sånn at jeg skal føle meg trygg. Jeg har vært ganske langt innover i marka. Men da må jeg mjaue litt så de ikke går fra meg.
Jeg synes jeg har vært veldig flink til noe annet også. Men det synes ikke mamma er så stilig. Men hvor skal jeg gjøre av musene da? Jeg må jo ta dem med inn og vise dem fram! Hundene synes jeg er kjempetøff når jeg tar med meg mus inn. Også later de som om det er de som har fanget dem…haha, de kan jo ikke fange en flue engang…amatører!
Som dere skjønner har jeg det knallfint. Masse mat får jeg også, og pelsen min er så fin og blank.. Også forstår mammaen min meg. Hun snakker i alle fall mye med meg, for jeg er av den pratsomme sorten. De sier jeg er verdens beste pus….prrrr….men jeg lurer på om jeg kanskje var hund i mitt forrige liv!
Mjau fra Kitty (ex Nusse)
(og Elin Lautin)
22.6.03 |
